Kinesiologi
Spirituality

Dagens kinesiologi kombinerer kunnskap fra moderne hjerne- og adferdsforskning med erfaringskunnskap basert på østlig filosofi. Felles for de etterhvert mange ulike retningene er at de bruker muskelmonitoring som arbeidsverktøy. Her følger et kort tilbakeblikk på viktige grundere og nyvinninger i kinesiologiens moderne histore.

Muskelmonitoringens begynnelse

På begynnelsen av 1900-tallet brukte en ortopedisk kirurg ved navn R.W. Lowett muskeltesting for å lokalisere nerveskader i forbindelse med polio. Hans system ble publisert i 1929 og ble videreutviklet av Henry og Florence Kendall som også jobbet med polio. Deres verk ”Muscle testing and functioning” ble publisert i 1949 og muskeltesting ble en ny vitenskapelig gren av Akademisk Kinesiologi. AK er en dybdeanalyse av de eksakte bevegelser av muskler og måten musklene beveger leddene.

Applied Kinesiology

Starten på det vi i Norge betegner som kinesiologi, kom med en kiropraktor ved navn George Goodheart. Han fattet interesse for Kendalls arbeid og prøvde ut teoriene på en av sine klienter. En svak ikke-fungerende muskel var ihht. Kendall årsaken til et konkrete plager. Ved hjelp av massering av endepunkter til denne muskelen, forsvant også plagen. Goodheart prøvde ut muskeltesting på sine klienter og fant koblinger mellom spesifikke muskler og organer. Ved å styrke musklene sammenfalt dette, til hans store overraskelse, med forbedring av de tilhørende organers tilstand.

Goodheart koblet dette opp mot lymfesystemet med ostopaten Chapmans arbeid på 30-tallet og til blodet (det vaskulære system) med kiropraktikeren Bennett sine funn fra 30-tallet. Goodheart lagde en syntese av denne kunnskapen. Anvendt Kinesiologi (Applied Kinesiology) var blitt til. I 1966 ble styrkepunkter fra akupunktur inkludert i systemet. Kunnskapen fra kinesisk medisin og akupunktur ble mer integrert etterhvert.

Touch for Health

En av de tidlige kiropraktor/ kinesiologene på 60-tallet, John F. Thie var fascinert av syntesen mellom østlig og vestlig kunnskap. Han lagde et system for legfolk. Visjonen var at alle familier skulle få tilgang til en metode for å styrke sin egen helse på daglig basis. Systemet ble kalt Touch for Health og inneholdt basisteknikker.
Dr Alan Berdall med Klinisk Kinesiologi utviklet et system for å få tilgang til underbevisstheten via musklene. Han er grunnlegger av konseptet "kroppen som biocomputer". Et viktig bidrag til kinesiologien er "fingercomputeren" og "pauselås", i dag brukt innen de fleste retninger innen kinesiologien.

Three in one concepts og nyere kinesiologi

Stokes, Callaway og Whiteside dannet på basis av Touch for Health og andre retninger fra 70-tallet det som i dag kalles Three in One Concept. Hovedfokus her er lese- og skrivevanskeligheter og emosjonelt stress. Teknikker for avledning av emosjonelt stress ble videreutviklet. Å jobbe utfra årsaksalder ble introdusert her. Richard Utt introduserte Applied Physiology med fokus på de kinesiske femelementer og vestlig fysiologi.

Neuro-training

Neuro-training er et konsept innen nyere kinesiologi som er mye brukt i norge. Konseptet er utviklet av Andrew Verity som i sitt system kombinerer kunnskap fra tidligere kinesiologi og annen naturterapi og med nyere forskning bl.a. innen neurovitenskapene og adferdsforskning. En av Veritys bidrag til faget er bruk av undertrykkingsdigital, som gir kunnskap om hvordan man kan jobbe med undertrykkinger og unngå å lage nye. Han har også innført en egen metode for neuro-training hvor ulike arbeidsfaktore gjør det mulig å skille mellom hvilke prosesser som skal foregå på et underbevisst eller kroppsbevisst nivå og hvilke som trenger bevisst bearbeiding.
Kilde: A Revolutionary Way of Thinking av Charles Krebs.